Faser i prosjektutviklingen 

Prosjekter

Igangsatte prosjekter

Planlagte prosjekter

Referanse prosjekter

![](/uploads/kart_nettside_utsira-1-1_250000.jpeg)

## Historie

Norsk Hydro installerte i 2003 et prøveanlegg der ti hustander på Utsira kun ble forsynt med vindkraft. Hydrogenet skulle produseres og lagres når det blåste mye, og når det ikke blåste, skulle hydrogenet forbrennes og produsere elektrisitet. Etter det vi vet fungerte anlegget bra, men økonomien i valgte tekniske løsninger var utfordrende. 

I 2010 avsluttet Norsk Hydro prøveprosjektet og hydrogenanlegget ble fjernet. Igjen sto Utsira med et vindkraftprosjekt, som bidrar med omtrent like mye kraft som det forbrukes lokalt, ca 3,5 GWh. Anlegget ble etter fusjonen av Norsk Hydro og Statoil, drevet av Statoil, men etter Statoils beslutning om å legge ned landbasert vindkraftvirksomhet, ble vindmøllene solgt til Solvind Prosjekt AS i 2011. 

I 2013 begynte Solvind etter initiativ fra Utsira kommune, med arbeidet til å fornye prosjektet (Utsira 2).

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt?

I utgangspunktet var det ikke Solvind som realiserte prosjektet, men Norsk Hydro. Vi kan derfor bare i begrenset grad ta stilling til miljøavveiningene. Vi ser at prosjektet til en viss grad oppfyller kravene Solvind stiller til et naturvennlig prosjekt. Infrastrukturen som måtte bygges var begrenset. For tilkomst til turbinene har en eksisterende gårdsvei blitt benyttet, og en enkelt RO-RO-rampe i umiddelbar nærhet til turbinpunktene ble bygget for å frakte turbinene til land. Prosjektet ble også sterkt støttet lokalt og av regionale og nasjonale myndigheter, siden det var et innovativt prosjekt. Virkningene på fugleliv ble, utfra det vi kjenner til, vurdert til å være små, noe som samsvarer med obervasjoner gjort av lokalsamfunnet og oss. 

Den lokale kraftproduksjonen på øya medførte en kraftbalanse som også reduserer tap i nettet. Tapet oppstår i sjøkabelen til Utsira, og prosjektet på øya gir dermed et samfunnsøkonomisk bidrag.

Bakgrunn og historie

![](/uploads/solvind_pros_utsira1_03.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_utsira1_04.jpg)

![]()

Galleri og nyheter

Utsira 1 - FoU og semi offshore

![](/uploads/kart_nettside_utsira-2-1_250000.jpeg)

## Historie

I 2011 overtok Solvind Utsira 1 fra Norsk Hydro og startet arbeidet med fornyelsesprosjekt Utsira 2 i 2013 i tett samarbeid med kommunen. I 2015 ble NVE søkt om en vindpark med inntil 15 MW effekt bestående av 3 turbiner. Saksbehandlingen hos NVE var nesten avsluttet, da konsesjonsstoppen for all vindkraft kom i våren 2019. Solvind har benyttet den tiden til å vurdere hvordan lokalsamfunnet kan få et enda større eierskap i vindkraftverket på Utsira.

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt

Utsira 2 er et prosjekt som bygger på inngrep som ble gjort i forbindelse med Utsira 1 som in sin tid ble bygd av Norsk Hydro. Det vil si at bestående infrastruktur vil kunne benyttes i stor grad og redusere behovet for unødvendige inngrep. Total ny veilengde for de tre turbinene er annslått til 700 m, noe som er veldig lite for norske forhold (rundt 235 m pr turbin).

Med bakgrunn i en svært stor økning i produsert energimengde (ca 13 ganger større enn i dag), vil samfunnsnytten av et nytt vindkrafverket trolig øke betydelig i forhold til Utsira 1. Samfunnskostnader pr produsert kWh reduseres, fordi det produseres mer energi i forhold til inngrepene.

Vindkraftverket plassert avsides til de sentrale oppholds- og rasteområdene til fuglene som er tallrike på øya.

![](/uploads/solvind_pros_utsira2_01.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_utsira2_04.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_utsira2_02.jpg)

Utsira 2 - øykraft til regionen

![](/uploads/kart_nettside_gismarvik-1_250000.jpeg)

## Historie

Gismarvik Vindkraftverk ble i første omgang utviklet av Haugaland Kraft AS og Fred Olsen Renewables AS. Konsesjonen for et prosjekt med inntil 15 MW ble gitt av NVE i september 2013 og ble som ett av få prosjekter i Norge ikke påklaget. I slutten av 2018 ble prosjektet overtatt av Solvind. I februar 2020 godkjente NVE Miljø-, Transport- og Anleggsplanen (MTA) med tilhørende konsesjonsendringer. 

Opprinnelig ble vindkraftverket planlagt med fem turbiner med en navhøyde av 80 m og en rotordiameter av 101 m (totalhøyde: 130). På grunn av teknologiutvikling og den derved økte turbinstørrelsen (totalhøyde ca. 200 m), ble det mulig å bygge færre turbiner (3) og samtidig øke energiutbyttet. Turbinposisjonene er optimert fra tidligere layout (fra konsesjonssøknaden, der det var tatt utgangspunkt i fem turbiner), og gir større avstander til boliger i nærheten. Dette fører til mindre støy og er i tillegg en forbedring for fugleliv. 

Solvind overtok prosjektet med den forståelse at prosjektet hadde god lokal forankring, bl.a. fordi et regionalt kraftselskap stå bak initiativet og fordi lokaliseringen og størrelsen av prosjektet fremsto som nøkternt og fornuftig. I tillegg var vedtakene tilbake i tid helt klart positive. Den store motstanden mot vindkraften i befolkningen gjorde likevel at kommunen i valgkampen i 2019 snudde i sine synspunkter og arbeidet aktivt mot prosjektet. Dessverre måtte nødvendig lokal godkjenning etter Plan og bygningsloven dermed innhentes fra statlig hold for å kunne komme i mål med prosjektet,  som etter vår forståelse er et klokt prosjekt. 

Over tid har Solvind stor tro på at prosjektet vil fremstå som et fyrtårnprosjekt for god vindkraftutbygging, og at turbinene vil være bidragsytere til utvikling av et grønt næringsliv i HNP som også kommunen vil profitere på. Prinsippet om vindkraftutbygging i industriområder ble høsten 2020 eksplisitt støttet av Stortinget og tidligere [uttalte også miljøbevegelsen](https://nu.no/saker/energi/2019/10/gismarvik-vindpark-er-eit-godt-dome-pa-korleis-ein-bor-bygge-vindkraft/) seg positivt til prosjektet.

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt?

Planområdet til Gismarvik Vindkraftverk er lokalisert innenfor regulert og delvis utbygget Haugaland Næringspark (HNP) i Tysvær kommune. Vindkraftverket vil inngå i den grønne profilen til næringsparken og levere kortreist, grønn kraft til bedrifter som etablerer seg i området. 

Den bestående infrastrukturen i næringsparken med havneanlegg, nettilknytning og veier er godt egnet for utbygging av vindturbiner uten at disse medfører særlig tilleggsinngrep. Havn, nett og det meste av tilførselsveier eksisterer i dag. Veier som bygges frem til turbinene, vil bli overtatt av HNP og være en del av  industriområdets infrastruktur. 

Med bakgrunn i beslutningene som ble tatt av både kommune og fylke for en større industrisatsing i dette området, oppfyller vindkraftverket kriteriene om samordning av inngrep og god arealforvaltning for produksjon av fornybar energi. Solvind har også i planleggings- og utbyggingsprosessen hatt fokus på at tiltakene som gjennomføres med HNP, skal  ta størst mulig hensyn til bestående naturverdier. Vi har derfor bl.a. hentet inn spesialkompetanse for myrområder.

![](/uploads/solvind_pros_gismarvik_01.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_gismarvik_04.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_gismarvik_02.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_gismarvik_05.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_gismarvik_06.jpg)

Gismarvik - energi til HNP

![](/uploads/kart_nettside_friestad-1_250000.jpeg)

## Historie

Ideen til prosjektet kom i 2005 og var opprinnelig tenkt med fire turbiner. Lang saksbehandlingstid og økonomiske utfordringer har ført til at prosjektet ennå ikke er realisert. Det positive er likevel at teknologiutviklingen har gjort det mulig å bygge prosjektet med bare én turbin, som gir mer kraft, trenger mindre areal og medfører mindre ulemper for fuglelivet.

Kommunen var i starten positiv til prosjektet og regulerte det til og med inn i 2015. Etter hvert har stemningen forandret seg,  som på andre steder i Norge. Likevel ser kommunen positivt på den siste endringen, der vi reduserte fra flere til bare én turbin.

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt?

Naturen i området er preget av menneskelig kulturlandskap og inngrep, som FV44 og jernbane. Den planlagte turbinen passer godt inn i dette landskapet, og den gode eksisterende  infrastrukturen gjør det mulig å bygge turbinen uten en eneste meter med ny vei. Samtidig er det underskudd på kraft i området, og vindkraften kan levere kortreist strøm med svært lite tap i nettet. Dermed passer Friestad veldig godt inn i Solvinds filosofi.

![](/uploads/solvind_pros_friestad_03.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_friestad_04.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_friestad_05.jpg)

Friestad - jærsk bondekraft

![](/uploads/kart_nettside_asen-1-og-2.jpeg)

## Historie

Nettilknytning skjer til lokalnettet fra tettstedet Lyefjell med rundt 2000 innbyggere. Her er det et solid nett og stort lokalt forbruk, slik at turbinene ofte bidrar til lokal dekning av behovet. Dermed er Åsen 2 et godt eksempel for kortreist strøm med lite tap i nettet, noe som også gjenspeiles i svært lav innmatingstariff fra nettselskapet Lyse Nett. 

I 2010 søkte Solvind NVE om fornyelse av Åsen 1, og fikk konsesjonen samme år. Fornyelse i 2012 førte til en 13-dobling av produksjonen og forbedret driftssituasjonen betydelig. Åsen 2 var samtidig det første fornyelsesprosjektet i Norge, og det første vindkraftverket som fikk tildelt elsertifikater.

Tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen har i stor grad vært positive, og vindkraftverket er godt forankret lokalt. Dette gjelder både samarbeidet med familie Åsen, som er medeier i og nærmeste nabo til prosjektet, og i lokalsamfunnet. Arealer på gården til Torbjørn Åsen og det lokale Åsvatnet har i langt tid vært brukt til rekreasjon av lokalbefolkningen. Det fins ingen tegn til at eksempelvis bruken av turstien «gamle prestaveien» (Bryne-Ålgård) har avtatt. I tillegg er et større byggefelt i nærheten av turbinene under utvikling, inntil 400 m fra nærmeste turbin, og salget har, etter vår kjennskap, ikke vært påvirket av kraftverket. 

I tråd med Solvinds filosofi om å høste de lokale vindressursene i samarbeid og til fordel for lokalbefolkningen, har selskapet Solvind Åsen også vært bidragsyter til lokale foreninger som Lye-korpset eller Lye IL.  

Driften av turbinene har gått svært bra. Med høy tilgjengelighet og lite nedetid leveres det pålitelig og ren strøm fra Jærens sterke vinder.

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt?

Åsen 2 er et godt eksempel på hvordan Solvind bygger vindkraft. Samtidig er dette det første prosjektet for Solvind med fabrikknye state-of-the-art turbiner. Prosjektet medførte svært lite naturinngrep siden eksisterende gårdsveier kunne benyttes til  å frakte turbinene inn i området. Det var kun en kort stikkvei (200 m) og selve kranoppstillingsplassene som måtte bygges, samt noen mindre utvidelser langs kommunal vei frem til Åsen gård. 

Både stikkvei og kranoppstillingsplassene er i dag i stor grad gjengrodd og brukes til beite for sauene. I tillegg til naturvennlig plassering har turbinene, etter det Solvind kjenner til, ikke påvirket flora og fauna nevneverdig negativ. Det har for eksempel aldri vært observert døde eller skadete fugler ved anlegget.

![](/uploads/solvind_pros_asenii_01.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_asenii_08.jpg)

![](/uploads/solvind_art_04.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_asenii_02.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_asenii_05.jpg)

Åsen 2 - på Åsen gård

Clean Energy Conversion - Haren 

## Historie 

Solvind har vurdert muligheter for småskala vindkraft innenfor allerede påvirkete områder i Sveio kommune. Premisser i letefasen var blant annet at området allerede skulle være påvirket, det skulle ha infrastruktur og en skulle ta hensyn til flora og fauna, frilufts- og reiseliv. I tillegg skulle det være  tilstrekkelig avstand til bebyggelsen og ingen/lav visuell påvirkning av viktige steder i kommunen (f.eks.: Ryvarden Fyr eller Rex Gården). I tett dialog med administrasjonen i kommunen ekskluderte vi flere områder, men har jobbet videre med det mest lovende på Nesse.

Etter at Solvind, i tråd med anbefalingen fra administrasjonen, hadde bestemt seg til å gå videre med området på Nesse, gikk vi i dialog med alle politiske partier i kommunestyret. Hensikten var å diskutere prosjektet og senere presentere prosjektet i lokalavisen. Siden det ikke kom noen merknader, sendte Solvind konsesjonssøknad til NVE våren 2020.

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt? 

Som andre Solvindprosjekter baserer også Sveio-Nesse-prosjektet seg på eksisterende infrastruktur. Derfor er det ikke nødvendig med inngrep i urørt natur. Det må kun bygges ca. 150 m ny vei. Landskapet rundt er allerede påvirket av den 300 kV-linjen som passerer planområdet på kort avstand (300 m). 

I tillegg kartla og konfliktvurderte Ecofact Sveio-Nesse-vindkraftverk og konkluderte med at tiltaket ikke vil komme i konflikt med kjente forekomster av viktige naturtyper. Administrasjonen i Sveio kommune hadde heller ikke merknader angående naturmangfold i dette området.

Historie og bakgrunn



![](/uploads/solvind_pros_sveio_03.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_sveio_04.jpg)

![](/uploads/solvind_pros_sveio_05.jpg)

Sveio Nesse - på Nesse gård

![](/uploads/kart_nettside_storoy-1_250000.jpeg)

## Historie

Arbeidet for grønn kraftproduksjon i industriområdet Storøya i Karmøy kommune ble påbegynt i 2007. Solvind søkte i første omgang tillatelse etter lokalt regelverk og fikk etter omfattende prosess, helt til Miljøverndepartementet (MD), i 2012 endelig tillatelse til å sette opp to mindre møller (opp til 90 m). Da prosjektets potensiale ble vurdert til å være større (produksjonen kunne tredobles med større turbiner), søkte vi i 2013 om å få konsesjon for to større møller. Konsesjon ble gitt av NVE i august 2013 og stadfestet av OED i mars 2014. 

I 2018 ble Storøy Vindkraftverk satt i drift og ble nøkkelferdig overtatt av Aventron Norway. Solvind har driftsledelse og er ansvarlig for all oppfølging av anlegget. Etter en innkjøringsperiode kom kraftverket i vanlig drift og produserer som forventet.

Siden oppstarten har mange besøkt Storøy-anlegget for å oppleve et småskala vindkraftverk i et industriområde i drift. For de fleste ga det et mer nyansert bilde av hvordan vindkraft kan bygges i tillegg til at mange ble overrasket over hvor lite støyende turbinene er. 

## Hvorfor et naturvennlig prosjekt?

Plasseringen av turbinene ved deponiet ute i havgapet gir mange fortrinn. Det er svært god vind, store avstander til naboer, svært god infrastruktur og lokalt stort forbruk. Videre vil det være få tilleggsvirkninger for landskap og miljø fra anleggene siden området allerede er sterkt preget av industrivirksomhet. Det gjelder deponiet i seg selv, men også industriområder på Haugesund-siden med bl.a. Aibelverftet. 

Behovet for ny infrastruktur begrenset seg til en mindre utbygging av nytt nett samt noen få meter ny vei. Havn, offentlig vei og nett var for det meste på plass. Med andre ord et prosjekt som er 100 prosent i tråd med Solvinds filosofi! Med umiddelbar nærhet til Haugesund by kan vindmøllene også betegnes som "urban vindkraft".

![](/uploads/solvind_art_02.jpg)

![](/uploads/smartvind_art_vonkai_03.jpg)

![](/uploads/solvind_art_03.jpg)

![](/uploads/smartvind_art_vonkai_02.jpg)

![](/uploads/smartvind_art_vonkai_04.jpg)

![](/uploads/solvind_art_sponsing_03.jpg)