«Alle» snakker om bærekraft, klimanøytralitet, grønn vekst, det grønne skiftet, avkarbonisering og elektrifisering. Kompleksiteten i hvert av disse emnene er stor, og det er derfor lett å miste oversikten. La oss derfor løfte blikket og enes om det som er aller viktigst: Å fortsatt kunne leve et godt liv på kloden!

Vi vil alle at også de neste generasjonene skal ha et trygt og godt liv, at våre barn og barnebarn skal oppleve trygghet, fred og velstand. Vi ønsker omgivelser der de kan utvikle seg til tilfredse og sunne mennesker; med tilgang til ren luft, mat, vann og en natur de kan ferdes i. Vi voksne har formet dette samfunnet og står derfor med ansvaret. Nå ser vi at den oppvoksende generasjon engasjerer seg og ber om at deres synspunkt blir lyttet til og at de får være med å forme fremtiden. De ser at naturens tilstand på mange måter er avgjørende for muligheten til å ha et godt liv i fremtiden.

Bærekraft handler derfor først og fremst om å ta vare på naturen, samtidig som vi mennesker kan dekke de behovene dagens sivilisasjonsstandard legger opp til. Vi må ha en plass å bo, nok mat, arbeidsplasser med tilhørende verdiskapning, fritidsmuligheter og energi til vår mobilitet. Alt dette må vi dekke på en mest mulig skånsom måte, slik at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget. Vi kan med andre ord ikke ta ut mer av kloden enn det kloden greier å gi oss!

Denne oppgaven er omfattende og mangfoldig og krever tiltak på mange fronter. I Solvind mener vi at vi både må endre måten vi tenker på og hvordan vi handler. Selv om teknologiske løsninger bidrar betydelig til å redusere forbruket, er det ikke nok. I et samfunn der det stadig forventes at hver av oss får økt komfort og materiell velstand, vil deler av innsparingen bli spist opp. I tillegg forsinker det hele prosessen med å redusere nedbyggingen av naturmangfold og arealer samt utslipp av klimagasser. Tidsfaktoren er helt avgjørende for at menneskene kan overleve på denne kloden.

Det må en stor dugnad til – og vi må være både smarte og raske – og tenke helhetlig. Dette innebærer at hver og én av oss må gjøre viktige valg: En ny elbil for å erstatte en fossilbil vil være bra for miljøet, men må den også være større og raskere enn bilen vi hadde før? Vi må avveie og sette opp et miljøregnskap når vi gjør valg – først da vet vi miljøeffekten av valgene våre.

Også for vindkraftverk må det lages et fungerende miljøregnskap, der miljøkostandene ved bygging blir gitt en definert verdi. Desentraliserte, mangfoldige løsninger får stor betydning når det systematisk blir lagt til rette for det. Det skaper individuelle, tilpassete og gode løsninger der små og mellomstore bedrifter bruker sin kreativitet i fellesskap med lokalsamfunnet.

En kommune som tar oppgaven med å etablere klima- og miljøtiltak, kan på denne måten raskt oppnå gode resultater. Bevisst styring på flere fronter samtidig, utnyttelse av det lokale, fornybare potensialet, fokus på verdier som felleskap, aktivitet og kreativitet - og støtte til at gode, bærekraftige løsninger blir valgt. Mye er på gang, det skjer en holdningsendring i de nye generasjonene – bildet på det gode liv er i endring. Nå er det fokus på delingsøkonomi og et mangfold av individuelle aktiviteter.

For at våre vindkraftverk skal bidra til det samfunnet vi ønsker, må de kombineres med andre løsninger. Gjør man det, er vindkraftteknologiens potensiale fantastisk. Mange kommuner kan få et betydelig bidrag fra få vindturbiner. Ett eksempel er Sveio kommune: Vi har regnet ut at vi ved hjelp av to turbiner kan stå for hele 50 prosent av kommunens el-forbruk. Tar alle innbyggerne i tillegg i bruk solenergi og isolerer husene sine samt bruker kollektivtransport oftere, er det raskt mulig at kommunen blir 100 prosent selvforsynt fra kun én gård med et lite vindkraftverk.

Vi har bare én klode!

Bærekraftig fremtid

Det politiske bildet

Norge og energi